ARTIKKEL I KONSERTHUSETS 40-ÅRS JUBILEUMSBOK OKTOBER 2017

Barnas Konserthusserie – Norges lengstlevende faste barnekonsertserie?

Gjennom 17 år har over 30 000 forventningsfulle barn i alle aldre funnet veien til Barnas Konserthusserie i Lille Sal. Det har vært en trivelig blanding av foreldre og besteforeldre med barn på lørdagstur, barneensembler og kor. Det har vært trofaste abonnenter som har fått med seg hver konsert i mange år, og det har vært dem som har stukket innom mer impulsivt.

Barna blant publikum har vært fra babyer til 12 ̶ 13-åringer, mens «kjernetroppen» har vært mellom fire og seks år. Vi legger opp til at alle skal kunne få med seg noe fra konsertene, selv om det kan være vidt forskjellige ting!

Ideen til serien oppsto da vi fikk barn i 1996. Mannen min, Gunnar Petersen-Øverleir, tok over som senere tok over som organist i Konserthuset etter Bjørn Boysen, er også organist i Røa kirke. Selv arbeider jeg som musikk- og entreprenørskapslærer på Foss videregående skole. Da vårt første barn, August, ble stor nok, ønsket vi å ta ham med på konsert med levende, klassisk musikk. Men hvor skulle vi gå? De konsertene som kunne vært aktuelle, foregikk altfor sent på kvelden og var heller ikke tilpasset små barn. Slik gikk det til at vi selv laget et forslag til hvordan barn kunne få oppleve levende klassisk musikk på dagtid. Dette presenterte vi for Konserthuset, som var modige nok til å ta sjansen på vårt opplegg.

Første sesong med Barnas Konserthusserie og maskoten Piu (en plysj-pingvin), så dagens lys i sesongen 2000/2001. Siden har vi hatt 189 konserter. Disse har funnet sted seks lørdager hver sesong med konsert kl. 12 og 14. Et hundretalls musikere og en rekke barneensembler har deltatt med både spill og sprell. Alle musikerne er håndplukkede og mange spiller flere instrumenter i tillegg til å være eminente musikkformidlere for barn.

Musikerne har vært hentet fra byens beste orkestere eller har vært dyktige freelancere. De som særlig har vært med på å prege serien, har vært: Ragnar Heyerdahl, fiolinist fra Filharmonien, Haldor Mæland og Gudrun Klakegg, begge pianister fra Norges Musikkhøgskole og musikklinjer på videregående skole, samt freelancere. Etter hvert fikk vi også med oss også Fredrik Otterstad, sanger og dirigent for Sølvguttene. På scenen har vi brukt dansere, tegnere og komponister, samt barneensembler. Barn fascineres av barn som synger og spiller levende musikk!

De første årene hadde konsertene fire hovedtemaer: «Symfoniorkesterets instrumenter», «Musikk fra mange land», «Kjente komponister» og «Musikalske eventyr». Publikum fikk oppleve verk som ofte presenteres for barn: «Peter og ulven» av Prokofjev og «Dyrenes Karneval» av Saint-Saëns  ̶  publikum var utkledd som dyr! Men like viktig for oss har det vært å presentere klassisk musikk som ikke så ofte spilles for barn, f.eks. store klassikere som Bach, Beethoven, Tsjaikovskij, Grieg og Debussy. Da vi inviterte Arne Nordheim til en av konsertene, ble vi advart mot at det kunne bli for vanskelig for barna. Men barn er «altetende» musikalsk, og nettopp på konserten «Arne fra Grotten» satt de som tente lys!

Ved noen anledninger har vi også hatt konsert i Store Sal, der vi har benyttet orgelet, f.eks. ved «Den store konserten» hvor vi spilte Bach og «Tour de Musique». Her syklet en utskremt syklist mellom ulike franske byer i Store Sal mens vi presenterte fransk musikk.

Barnas Konserthusfestival ble avholdt først gang i 2004 og har vært arrangert seks ganger siden det, sist i 2016 med et populært gratis «Åpent Hus» for byens befolkning. Tilbudet var konserter, aktiviteter, verksteder, minikonserter og omflakkende nomademusikere med 30 musikalske poster fordelt på 4000 kvadratmeter.

Etter hvert presenterte vi også musikk til film, fra Charlie Chaplin til Tom og Jerry. Og publikum fikk oppleve at både selve filmen, men også stemningen i salen ble fanget opp i musikernes improvisasjon. Vårt hovedmål har vært å gi publikum opplevelser med klassisk musikk, men også spille folkemusikk, jazz og viser. Og vårt siste tilskudd til programmet er «moderne klassikere» som avslutning på hver sesong: Beatles, Abba, Michael Jackson, Elvis, Elton John og Queen.

For å fange barnas oppmerksomhet spiller vi alltid korte musikkstrekk og jobber mye med selve formidlingen. Vi har hatt en rekke «stunts» på konsertene våre, men har alltid lagt vekt på at musikken skulle presenteres seriøst og at stuntene ikke skulle foregå under, men mellom de ulike musikkstykkene. Vi har hatt musikere som har spilt brasiliansk musikk i svømmeføtter, snorkel og badeshorts, vi har hatt med Sølvguttene som røvere i eventyret om Ali Baba og som frisører i salongen til «Barberen i Sevilla». Vi har opplevd Mozart med bleie i sandkassen mens han spiller musikken sin baklengs. På Haydn-konserten vår svevde en stor radiostyrt hai (Hai-dn) over publikum. Og vi har sett musikere utkledd som Tom og Jerry løpe «ut av filmen» og jage rundt i salen.

Egenproduserte konserter er selve varemerket vårt. Det gjelder for så ulike konsertkonsept som «Nattergalen», «Den lille prinsen» eller «Skjebnesymfonien». Det har noen ganger vært krevende å produsere et helt nytt konsertprogram for hver konsert med ulike musikere. Men fremfor alt har det vært veldig givende å jobbe sammen med så mange dyktige og kreative musikkformidlere og å produsere konserter for et så interessert publikum! Mange av våre trofaste publikummere ville nok hatt glede av å være flue på veggen under noen av prøvene våre. Det er ingen grenser for hvilke ville gags og forslag som kan dukke opp.

Jeg forteller ofte og gjerne om vårt publikum til interesserte: barna er oppriktige og direkte i sine tilbakemeldinger, både verbalt og non-verbalt, noe mange av våre musikere som vanligvis spiller for et voksent publikum, setter stor pris på. De voksne har ofte forberedt både seg selv og barna godt på konserten, og deltar villig underveis, enten det er med lydtepper eller det kreves sang, tramp eller diverse utrop.

17 år er et langt strekk. Mye har skjedd. Men Piu og jeg har vært på alle 189 konsertene. Mange av de små barna som gikk på konsertene i starten er nå i ferd med å bli voksne, og flere har vært å se ved byens musikklinjer. Disse har fått med seg en «ballast» fra sine opplevelser med klassisk musikk som de forhåpentligvis kan ha glede av og kan ta med seg ut i livet.

Og så kommer det nye generasjoner vandrende til Lille Sal …

Eline og pingvinen Piu