Tryllefløyten | Piu Mosso

Mozart, Tryllefløyten – Se mannen som spiller baklengs

LØRDAG 16. NOV KL. 12 OG 14
Wolfgang Amadeus Mozart er kanskje den største komponist som noen gang har levd. Da han var 7 år hadde han allerede rukket å bli en berømt komponist og pianist. Vi skal synge hans kjente melodi til «Kom mai du skjønne milde», samt få høre musikken han skrev da han var barn. Og ikke minst skal vi få høre fra den spennende historien omprins Tamino og prinsesse Pamina fra operaen Tryllefløyten!

Musikerne

Haldor Mæland, klaver
Haldor er førsteamanuensis i akkompagnement ved Norges MUsikkhøgskole og pianolærer på musikklinjen ved Ski videregående skole. Han har vært med i Barnas Konserthusserie siden høsten 2002 og har deltatt på hele 26 konserter i serien!

Fredrik Otterstad
Fredrik er Sølvguttenes kunstneriske og daglige leder fra 2008. Han har deltatt på 15 konserter i serien. Han sang tidligere i mannskoret Gli Scapoli og var delvis vokalist i popgruppen State. Han har også medvirket på utallige utgivelser både som sanger og musiker.

Katharina Frogner Kockum
Katharina er sopran og operautdannet. Hun har tidligere deltatt på tre konserter i serien vår. Hun er aktiv både i operaoppsetninger og konserter og kom som 1 av 8 nordiske sangere videre til finalen i Wagner-selskapets konkurranse i Göteborg våren 2013.

Sangere fra Operaens Barne- og Ungdomskor: Ingrid Dissen, Nina Baretto og Ellen Andenæs Sekulic

Aspiranter fra Sølvguttene

Musikken

FORESTILLINGEN LØRDAG 16. NOVEMBER

Før vi tar med publikum inn i operaen «Tryllefløyten» får vi treffe Mozart som lite barn (Haldor Mæland) sammen med sin far Leopold (Fredrik Otterstad). Vi får høre hans aller første Menuett, spilt «baklengs», eller «bak frem». Mozart var jo et vidunderbarn med stor kapasitet, så på forestillingen får dere høre Menuetten spilt me dryggen til pianoet venstre og høyre hånd byttet om!

Publikum får også høre Mozarts «Vuggesang» og får bl.a. være med og synge Mozarts kjente komposisjon «Kom mai du skjønne milde».

HANDLING I OPERAEN TRYLLEFLØYTEN

Tryllefløyten (Die Zauberflöte) er en opera i to akter med musikk av Wolfgang Amadeus Mozart og libretto av Emanuel Schikaneder (1751–1812). Tryllefløyten hadde sin premiere i Wien den 30. september 1791.

Operaen er blant de mest spilte i verden, og er elsket for sin sjarmerende historie og sitt solide musikkhåndverk.

Prins Tamino får i oppdrag av Nattens dronning å befri hennes datter Pamina fra den onde trollmannen Sarastro. Med seg får han fuglefangeren Papageno. Etterhvert kommer det frem at det er Nattens dronning som er ond, og ikke Sarastro, og Tamino gjennomgår forskjellige prøver for å bli tatt opp i Sarastros hellige broderskap.

Til slutt overvinner Tamino Nattens dronning, og får sin Pamina. Og fuglefangeren Papageno får sin Papagena!

MOZARTS MUSIKK

Mozarts liv kan deles i tre perioder:
1. periode: 1756-1773 (frem til 16 år): Vidunderbarntiden, på reisefot, bl.a. London. Lærte seg nødvendige komposisjonsteknikker og stiler med stor dyktighet. Skriver symfonier (den første før 9 års alder!), skriver en opera som 12 åring, samt mindre stykker.

2. periode: 1773-1781 (fra 16 – 25 år): Hadde ulønnet konsertmesterstilling hos erkebiskopen i Salzburg og fortsatte reisingen, bl.a. til Italia og Wien og Mannheim. Han utvikler et eget personlig tonespråk. Han skriver flere operaer, strykekvartetter, – en viktig periode for hans etablering som komponist. Skrev en rekke instrumentalkomposisjoner

3. periode: 1781-1791 (25-35 år): I Wien som frilanser. Giftet seg og fikk 6 barn, arbeidet hardt, skrev færre verk, men med store kvaliteter. Hans siste leveår: hadde økonomiproblemer og dårlig helse. Folk syntes musikken hans var vanskelig. Stabilitet og fullkommenhet som komponist. Skriver klaverkonserter, operaer.

Hos Mozart strømmet ideene på og han skrev ustoppelig. Kunne ha flere verk i hodet samtidig.Oppleves som en lett og uproblematisk komponist, men har også en melankolsk undertone. Og er ofte dramatisk i sin komposisjon. Han levde fremdeles i overgangen til at man anerkjente en kunstner for hans kunst og personlige egenart.

Mozart skrev hele 650 verk, de viktigste er:
41 symfonier
27 klaverkonserter
5 fiolinkonserter
2 fløytekonserter
4 hormkonserter
1 fagottkonsert
1 klarinettkonsert
18 klaversonater
23 strykekvartetter
over 20 operaer
16 messer
1 rekviem

Mozarts komposisjonsstil:
Mozart mestret til fulle kontrapunktets kunst, men var selv den fødte melodiker. Mens han skrev ned ett verk tenkte han ofte ut et annet i hodet. ”Lidenskaper, uansett hvor voldsomme de enn måtte være, må aldri uttrykkes på en slik måte at de vekker avsky, og musikken må selv i de mest grufulle situasjoner aldri støte øret.”

Mozart hadde et uproblematisk forhold til kunsten, og skrev jevnt over verker for bestemte anledninger og hadde en fast rutine gjennom arbeidsdagen. Mozart var åpen for inntrykk fra alle kanter, og ble bl.a. inspirert av J. S. Bach og hans sønner, samt Händel og Haydn. Han hadde også sans for unge talenter, bl.a. den unge Beethoven. Han var også jevnlig på reiser gjennom hele livet, til Italia, England, Frankrike, Nederland, Tyskland, Slovakia og Tsjekkia.

Mozart søker enhet i mangfoldigheten (mens man kanskje kan si om Haydn at han skapte mangfoldighet i enheten). Hos Mozart finner vi en blendende teknikk som utnytter det motiviske materialet ned til den minste detalj. Og hans musikk er mer enn hos Haydn allsidig, verkene formelig sprudler av idèer og innfall.

Gjennomgående virker hans musikk problemfri og elegant, men bakom smilet er det ikke sjelden man kan spore en vemodets undertone. Mozart var en mestervirtuos både på fiolin og klaver

Mozarts operaer:
1) I operaene spiller han på alle strenger og viser en helt spesiell evne til å KARAKTERISERE PERSONER og HANDLING, noe som levendegjør handlingen. Den dramatiske virkning var viktig for ham.

2) Alle nye skikkelser introduseres ved hjelp av en ny sang: en INTRODUKSJONSARIE

3) Han utvikler også ENSEMBLESANGEN: hovedpersonene får synge hver sin tekst i en slags dialog med hverandre, men slik at alt flettes sammen til en musikalsk enhet.

4) Han samarbeidet ofte tett med librettisten (tekstforfatteren til operaen) og dermed ble tekst og musikk spesielt godt vevet sammen. Mozarts syn var at teksten skulle være musikkens lydige datter.

Eksempler på Mozarts ulike operakomposisjoner
Opera Seria:
Idomeneo (1781)
La Clemenza di Tito (1791)

Opera Buffa (ble etterhvert mer populært enn opera seria):
Figaros bryllup (1786)
Don Juan (1787
Cosi van Tutte (1790)

Syngespill (som tidligere operaer men med talt tekst i tillegg):
Bortførelsen fra Seraillet (1782)
Tryllefløyten (1791) på TYSK